SukkerDe konkurrerende sakene begynner å overlappe hverandre på relativt tilfredsstillende måter i «Ukjente», en langsommere, men engasjerende, karakterdrevet episode som lener seg mot de underliggende temaene ensomhet og tilhørighet.
Sukker Det er sjelden at en serie blir bedre jo saktere den går. Sesong 2 har alltid hatt et tematisk poeng å fremheve, et om ensomhet og tilhørighet som tilslører farene (eller mangelen på sådan) ved assimilering, men den må også være et neo-noir-mysterium og en science fiction-thriller samtidig, så til tider dreier den i for mange retninger. Nå som mysteriehandlingen har nådd et naturlig pausepunktEpisode 5, «Ukjente», gir muligheten til å innlemme Sugars mer personlige forskning og dykke dypere ned i hennes voksende følelse av isolasjon og behov for tilknytning. Den overordnede effekten er ganske overbevisende.
Du husker sikkert at i forrige episode fant Sugar Ji Moon. Og drepte ham, og latet som om han hadde tatt overdosen med et veltimet skudd før han gjenopplivet ham. Lurespillet virket. Vega fant «liket» hans og trodde problemet var løst. I de første øyeblikkene av «Ukjent» selger Sugar illusjonen. Hun får Ji innlagt på et diskret rehabiliteringssenter, skaffer seg en falsk dødsattest og banker Vega opp foran vitner for å selge sinnet sitt over det tilsynelatende utfallet. Vega kjøper det.
Alt dette er bra. Det øker Sugars intellektuelle salg og forbindelser. Det skaper litt menneskelighet rundt Vega uten å få ham til å se ut som en komplett idiot. Og det fremhever hvor lett folk kan gli gjennom sprekkene i et ufølsomt system der de stadig dør, blir stemplet og arkivert, og summen av livene deres blir henvist til en haug med aske og en fil merket «Ukjent». Ji er kanskje ikke død, men byen ville bare ha trukket på skuldrene hvis han var det.
Det gir også Sugar litt fritid. Han bruker den på å selge illusjonen om at han har flyttet til Vega, og besøker Paramount-området slik at han kan underholde seg med historier om Hitchcocks berømte eksentrisitet – en klar parallell, gitt at Sugar tidligere hadde nevnt høyt at Vertigo Den har en falsk dødsvinkel med litt mer drama enn han skulle ønske i sin egen sak. Men han bruker også tid på å jobbe med sin private sak, spionere på Pavich, og til og med på kjærlighetslivet sitt når Charlotte kommer tilbake til hotellet etter kranglene deres tidligere i sesongen.
Sugars vinkling med Pavich involverer Dr. Stanley Ondaajte, akademikeren hun møtte. Hans rolle er fortsatt uutgrunnelig foreløpig. Sugar dypper seg i kaktus for å få kontakt med Stanley gjennom deres felles interesse for hardføre planter, som i seg selv er en metafor for Sugars egen situasjon som det siste gjenværende medlemmet av hennes rase på en ensom planet, og tjener et dobbelt formål som en ekstra måte å kaste Vega av sporet hennes. Sugars undersøkelse av plott B i forhold til plott A er smart og tilfredsstillende skriving.
Sugar har tydeligvis ikke gitt opp handling A helt. Hun spør Tom om Ji kan bli plassert i vitnebeskyttelse i bytte mot å vitne om at hun så Vega myrde Chuy. Tom påpeker at hun trenger betydelig bevismateriale for å legge frem saken mot en politibetjent, og mer spesifikt at det er et element av hva Vega gjør, og på hvis ordre, som forblir skjult. Sugar gir også Val sitt første oppdrag, som er å returnere til nedre by å hente Chuys telefon fra bestemoren sin. I utgangspunktet ser det ut til at Chuy ikke hadde en telefon, men Sugar oppdager senere at han ga den til Sandra, som nå tragisk er død av en overdose – nok en fil på en lang liste over John og Jane Does uten familier å varsle om deres bortgang.
Sukker
På restauranten støter han på Charlotte, som han raskt ber om unnskyldning til. Kvelden etter, i hotellbaren, ser han henne igjen, og denne gangen mykner hun opp. De spiser middag sammen og snakker oppe hele natten. Forbindelsen er der, uten tvil. Men det dramatiske spørsmålet er om Sugar, som gir etter for den åpenbare tiltrekningen, vil gi ham det han trenger eller fullføre prosessen med å skille seg fra den hun egentlig er.
