«Everything Is Fair» forbedres betydelig i «When We Were Young», hovedsakelig takket være at Glenn Close og Naomi Watts leverer noen anstendige prestasjoner for å lappe på sprekkene i manuset. Kanskje det likevel finnes en serie her.
Jeg har en personlig teori om at det meste ville vært bedre med Sarah Paulson i nærheten, og dette ser ut til å være like sant for «Everything Is Fair» som for alt annet. Det gjelder spesielt når Paulson er i denne modusen, og lanserer utrolig bitende fornærmelser mot Kim Kardashian med kruttverdig gift. Paulson er det eneste rollebesetningsmedlemmet som ser ut til å vite hva slags serie hun er med i, noe som, for å være rettferdig, er ganske rimelig gitt hvor vanskelig det er å fastslå seriens intensjoner. Men jeg vil si dette. Episode 2, «When We Were Young», er en umiddelbar forbedring fra premieren.
Litt kontinuitet hjelper. Glenn Close er tilbake, for eksempel, og jobber nå for Grant, Ronson & Greene for å hjelpe Allura med å håndtere sin stadig mer ekkel skilsmisse fra Chase. Man skulle tro at et topp skilsmissefirma ville ta seg av denne typen ting, men de glemte å gjøre det mest åpenbare, som var å ringe Carrington for å opprette en interessekonflikt slik at hun ikke kunne representere Chase. Når Allura kommer til det punktet, er Chase allerede på kontoret sitt. Dette begynner å bli ganske personlig.
Men selv denne ukens sak har litt mer substans. En kjemiker forteller en trist historie om hvordan hun ble svindlet av sin forretningsmannsektemann som en del av en langvarig svindel som gjorde henne ansvarlig for heftige skatteregninger på tvers av flere konkursrammede bedrifter. Men akkurat når det ser ut til at vi blir presentert for en sak damene umulig kan vinne uten i det minste litt innsats, hopper klienten fra kontorbalkongen til sin død. Jeg synes dette er genuint uventet, fordi premieren betinget oss til å forvente langt mindre motstandskraft enn det «When We Were Young» tilbyr fra starten av.
Selv Dinas tilbakekomst til jobb har et snev av traume. Hun prøver å ikke tenke på sin døende ektemann, og i scenen der hun forklarer dette, ser man umiddelbart verdien av å caste Glenn Close i denne typen rolle. Selvfølgelig undergraver Kim K det med en vits, men siden når har Ryan Murphy, av alle mennesker, noen gang forstått tonal konsistens?
Libertys kjærlighetsliv er også nevnt her. Tilsynelatende har hun en av de smertelig få «hyggelige gutta», gjentatte ganger omtalt som «Dr. Reggie», og han har tydeligvis ikke noe imot at hun nesten alltid kler seg på en måte som får henne til å se ut som en slags heks. Selv om vi ikke ser ham på en stund. I stedet fortsetter Libertys tilsynelatende løste sak fra premieren i form av en auksjon, der Sheila selger de personlige eiendelene Liberty hjalp henne med å beholde. Men denne sekvensen eksisterer først og fremst for å sette Carrington og de andre på samme sted slik at Sarah Paulson og Glenn Close kan ha en ondsinnet utveksling på badet. Det er absolutt her
Everything’s Fair
skinn, og det er betryggende at episode 2 gjorde dens styrker tydelige, ettersom de ikke var så åpenbare i utgangspunktet. Men uansett, Reggie. Etter alt å dømme virker han virkelig å være en av de få snille gutta. Og han virker også å være genuint interessert i Liberty, til det punktet at han frir til henne på en virkelig sjarmerende måte over middag. Hun er ikke så sikker og stikker av uten å gi ham et svar, noe som setter forholdet deres i fare. En livslekse brygger opp, det kan man ane, og den kommer i form av at Dina kysser auksjonariusen bak ryggen til mannen sin. Det er ikke åpenbart i starten, men måten hun håndterer det på – å trekke seg i siste liten og deretter komme ærlig og snakke ut med sin elskede ektemann – skaper en vurderingsramme for hvordan Liberty kan håndtere sitt eget kjærlighetsliv. I hvert fall i teorien. Naturligvis er det ikke så lett for kvinner å stole på menn når karrieren deres generelt sett avhenger av at menn fortsetter å være forferdelige og prøve å utnytte konene sine gjennom ekteskapets institusjon. Det var det «suicide at the top» handlet om: en påminnelse om de svært reelle konsekvensene av hvordan noen menn behandler kvinner, selv de de hevder å elske, og det er det Liberty sliter med når hun vurderer å forlove seg med Reggie. Men takket være Dina bestemmer hun seg endelig for å bite tennene sammen og tåle det.
